Hva skjer med oss når vi opplever en krise?

Når vi opplever en krise, eller står i en krevende situasjon, kan det kjennes ut som om vi er i en unntakstilstand. For mange føles det ut som om man har mer enn nok med seg selv, og noen beskriver også en følelse av at de lever litt på utsiden av kroppen. Det vekker ulike følelser hos oss, alt fra fortvilelse og sorg, til sinne, eller en følelse av å gå i kampmodus. Vi kan reagere med sjokk, nummenhet, bitterhet eller sårhet. Det er også naturlig å kjenne på motstridende følelser. Det kan være at man kjenner seg lettet samtidig som man kjenner på stor sorg, eller man kan kjenne seg sveket av partner samtidig som man fortsatt elsker han eller henne. 

Reaksjonene vi har i forbindelse med samlivsbrudd, kan være ulike, og det finnes ingen fasitsvar på hvordan vi bør reagere. Vi reagerer slik vi gjør ut ifra det som har skjedd, hvem vi var som par og hva som skjer når bruddet er et faktum. Noen beskriver at de føler seg eller oppfører seg som en annen, at de kanskje ikke helt kjenner igjen seg selv.

Flere faktorer kan spille inn på hvordan vi reagerer: som vår personlighet, hvor lenge vi har stått i en vanskelig situasjon, omstendigheter rundt det som har skjedd og ikke minst hvilke erfaringer vi har gjort oss tidligere i livet.

For mange vekker samlivsbruddet en følelse av skam. Skam er en følelse som kan hindre oss i å være åpen om at vi opplever en krise. Det igjen gjør at vi kan bli usikker på hvor vi skal gå med våre reaksjoner, følelser og behov. Det kan kjennes vanskelig å være åpen, fordi man er usikker på om andre tåler å høre hvordan det egentlig er, og man er usikker på hvordan de vil reagere.

Og det kan godt stemme, at det er utfordrende for andre rundt deg å høre hvordan ting virkelig er, fordi familie og venner ofte har egne opplevelser eller følelser knyttet til situasjonen. Disse reaksjonene og følelsene kan bygge opp under følelsen av skam, noe som er naturlig, men det er viktig å forsøke å ikke la skamfølelsen bli et hinder for å være åpen, og å få hjelp og støtte i det man står i. Ofte tåler vi  å være en støtte for andre når de har det vanskelig. Selv om dine utfordringer oppleves uhåndterlige for deg, kan det være slik at det føles håndterlig og også godt for andre å støtte deg i dette. 

Det er krevende å være forelder, og barna våre trenger oss. Det er derfor særlig viktig at vi ivaretar oss selv. Barna trenger ikke at vi alltid setter deres behov først, det kan godt være at vi noen ganger må prioritere oss selv for å kunne fungere for barna. Det bør ikke bety at vi prioriterer ned barna, men det handler ofte om å finne en balansegang der barna er ivaretatt, samtidig som vi tar vare på oss selv.

Det er ingen tvil om at det er en stor omveltning å skulle gå hvert til sitt, og foreldre som opplever eller har opplevd samlivsbrudd setter ord på at det kan føre med seg mange blandede og sterke følelser. Samlivsbrudd kan på mange måter beskrives som en dobbelt krise. Først krisen i seg selv og så sorgen over tapet man står overfor, for eksempel tapet av relasjoner og av samlivet i seg selv. For noen kan det rett og slett oppleves som “for mye å håndtere” og det kan være nødvendig å få støtte og hjelp, både av nære, men også av profesjonelle som en terapeut, veileder, lege eller advokat.